TreningKosthold.no - Online Kostholds- og Treningsdagbok

Lettprodukter - fornuftig eller ikke?

Det vrimler i dag av en rekke lettprodukter innen alt ifra snacksvarianter som brus og potetgull, til ordinære matvarer som ost og syltetøy. Noen anbefaler at man kan benytte seg av slike produkter, mens du hører  strenge advarseler fra noen andre.

Er det sånn at disse produktene enten er bra eller dårlige, eller finnes det kanskje noe av begge? Vi ser nærmere på hva egentlig et lettprodukt er.

Hva er egentlig et lettprodukt?
Et lettprodukt eller lightprodukt er et produkt som har et redusert kaloriinnhold i forhold til det originale produktet. Du har f.eks. ordinær hvitost som "Norvegia", mens "Norvegia Lettere" skal være i størst mulig grad lik hovedproduktet, men med færre kalorier.

Så kun gitt at et produkt er en "lettere" variant av et annet produkt, vil de ikke alltid være hverken fettfattige eller sukkerfri.

Og ofte ender man opp med å spise mer
Det kan for noen ofte være lett å spise mer om man spiser lettprodukter. Disse produktene inneholder jo mindre kalorier, ergo kan jeg spise mer. Man roter da til dette regnestykket og ender opp med å totalt spise mer kalorier enn om man hadde holdt seg til den kaloririke varianten.

I tillegg er det også noen som føler at det å spise produkter som inneholder kunstige søtningsmidler gir de et søtsug, noe som resulterer i at man lett får i seg virkelige kaloribomber.

Redusert innhold av karbohydrater
Reduseringen av kalorier forekommer som oftest ved et redusert innhold av fett og/eller karbohydrater.

For å få et mindre innhold av karbohydrater bytter man gjerne ut sukkeret med kunstige søtningsmidler som f.eks. Aspartam, Acesulfam K, Cycklamat og Sakkarin. Aspartam er kanskje det mest kjente søtningsmiddelet og det foregår stadig en diskusjon om hvorvidt slike søtningsmidler er skadelige for oss eller ikke.

Vi skal ikke ta den diskusjonen her, men en bør uansett være klar over at det i en rekke lightprodukter er utstrakt bruk av syntetiske søtningsmidler (f.eks. i brus som Coca-Cola light og tilsvarende). Et moderat inntak av kunstige søtningsmidler vil nok likevel de fleste ikke kalle direkte usunt.

Redusert innhold av fett
På samme måte som ved karbohydrater må man også erstatte fettet man tar bort med noe. Ofte innebærer dette at det faktisk tilsettes karbohydrater. Siden fett inneholder 9 kcal per gram, og karbohydrater har kun 4 kcal per gram så oppnår man mindre kalorier ved å erstatte fettet med karbohydrater.

Tanken er nok god, men et større innhold av karbohydrater er nok ikke akkurat hva de fleste ønsker seg i disse lavkarbo tider.

Fett har også en annen effekt når det spises sammen med karbohydrater. Det gjør at opptaket av karbohydratene til blodet går langsommere og hjelper derfor til med at ikke insulinnivåene dine går i taket. Ved å redusere fettinnhold og øke innholdet av karbohydrater har du plutselig fått et produkt som i teorien kan legge på deg mer fett enn hva det opprinnelige produktet vil gjøre.

Tar vi brunost som eksempel vil du se at de fleste lettvarianter av brunost har mer karbohydrater enn den originale brunosten. Sjekk selv her i tabellen over næringsinnhold.

Gode og dårlige lettprodukter
Mange lettprodukter er sunne produkter, gjerne med et høyt innhold av proteiner. Dette er nok de beste produktene i sjangeren og eksempler på dette kan være gulost og kesam. Andre produkter gjør du nok lurt i å styre unna som f.eks. yoghurt, kaker og iskrem. Disse produktene har ofte et svært høyt innhold av karbohydrater i utgangspunktet, og redusert fettinnhold vil som tidligere nevnt være lite fordelaktig pga. økt insulinnivå.

Sjekk næringsinnholdet på produktet
Du kan rett og slett ikke bedømme lettprodukter som kategori i seg selv. Som vi har sett vil innholdet i de ulike lettproduktene variere stort og metoden man har benyttet for å redusere kaloriene kan gi et lite optimalt sluttprodukt for deg som er på diett.

Du må som du bør med alle andre matvarer, lese næringsdeklerasjonen på pakken og avgjøre for hvert enkelt produkt om dette er sunt eller ikke.

I mange tilfeller vil det være svært fornuftig å benytte seg av en light variant. Ta Norvegia igjen som et eksempel:

Du spiser 3 brødskiver med 2 skiver gulost på skiven hver eneste dag. Ettersom den lette varianten her inneholder ca 43 kalorier mindre per 100 gram vil du på et år ha spist ca 26 000 færre kalorier. Dette igjen tilsvarer en energimengde lik snart 3kg fett.

Relativt stort utslag på en minimal endring av kostholdet. Så konklusjonen er igjen : Les innholdet på varedeklarasjonen.

Diskuter gjerne mer om lettprodukter i kommentarfeltet under:


Kommentarer

Navn:  E-post: